Kjenn dine rettigheter

Politiet er ikke til for å beskytte deg og meg. Politiets hovedoppgave er å sørge for at de som har den økonomiske og politiske makta i Norge beholder denne makta. Derfor kan ikke vi som ikke har ræva full av penger, eller en plass på Stortinget, vente oss verken vennlighet eller respekt fra politiets side.

I utgangspunktet har politiet rett til å herse med deg som de vil, mens du har ekstremt få rettigheter i forhold til politiet. Politiet kan når som helst kreve at du fjerner deg fra offentlig plass og de trenger ikke gi noen begrunnelse for å bortvise deg. Det er faktisk forbudt å ikke følge politiets ordre, uansett hvor meningsløs ordren måtte være. Politiet kan også kreve at du viser hva du har i lommene.

Info om rettshjelp og rettstelefon - se bunnen av siden.

Din viktigste rettighet er retten til å holde kjeft. Det er bare fire ting du har plikt til å oppgi til politiet:

- Navn
- Adresse, ikke oppgang eller etasje. Hvis du bor et annet sted enn der du er folkeregistrert, kan det være lurt å si "uten fast bopel". Det gjør det vanskeligere å finne deg.
- Fødselsdato, ikke personnummer, si at du ikke husker det.
- Stilling, ikke hvor du jobber eller går på skole.

Du har også rett til å få vite tjenestenummeret til politiet. Det kan det være lurt å be om hvis du har tenkt å anmelde dem for vold eller trakassering.

Om du blir arrestert
Sjøl om du ikke har gjort noe ulovlig kan du bli arrestert, men du har krav på å få vite hvorfor. Når du kommer inn på stasjonen blir du registrert og fratatt alle løse gjenstander før de kaster deg på glattcella. Du kan også risikere å bli strippa, men de har ikke lov til å undersøke kroppens hulrom, da må de ha tak i en lege.

Hvis de vil avhøre deg, lønner det seg å si at du ikke vil avgi forklaring. Det kommer sjelden noe godt ut av å la seg avhløre! Ofte har ikke politiet annet å gå etter enn det som er sagt i avhør. Du har krav på advokat, både i avhør med politiet og i forhørsretten. Det lønner seg å kunne navnet på en ålreit advokat, ellers får du en som tilfeldigvis er på vakt den dagen. Husk at du har krav på å få den advokaten du ber om.

Hvis de ikke har nok på deg til en siktelse kan de bare holde deg i maks fire timer - fra du blir registrert på politistasjonen, men det er ikke uvanlig at de "somler litt", så du kan godt regne med at det tar et par timer ekstra.

Dersom politiet sikter deg for en forbrytelse kan de holde deg på glattcelle i maks 24 timer, unntaket er hvis du blir taua dagen før en helligdag, da kan de holde deg til første hverdag. SÂ det lønner seg ikke å bli tatt i jula eller påsken. Skulle politiet ha lyst til å holde deg lenger enn 24 timer, må de framstille deg for varetektsfengsling i forhørsretten. Det betyr at de må ha tatt deg for en relativt alvorlig forbrytelse.

Husk at politiet ofte truer med å holde deg lenger for å få deg til å snakke. Det er stort sett bare tomme trusler, de holder deg så lenge de kan uansett hva du gjør. Så jo mindre du sier, jo større er sjansen for å slippe ut tidligere. STAY COOL!

Beslaglegging
Politiet kan beslaglegge ting som antas å ha ”betydning som bevis”. Ting tolker politiet veldig vidt. Et annet sted heter det at de kan beslaglegge alt som ”har vært brukt eller bestemt til å brukes” ved en straffbar handling. Dette betyr at de kan ta det meste du har med deg. Noe kan de beholde til etter en eventuell rettssak, annet får du når du slippes fra glattcella. Politiet har plikt til å gi deg en liste over det de har beslaglagt. Sørg for at du får denne! Den er din garanti for å få tilbake tingene dine. Reglene for dette finnes i Straffeprosessloven, Straffeloven og Påtaleinstruksen.

Ransakning
Hvis du blir arrestert kan politiet ransake deg dersom de mener du kan mistenkes for å ha gjort noe som kan medføre fengselsstraff. I utgangspunktet kan de ikke gjøre dette uten at du godkjenner det. I så fall må de vente på at en dommer godkjenner en ransakning. MEN, dersom de mener at de ikke kan vente på en slik godkjennelse kan de gi seg selv en slik godkjennelse. Ved en kroppslig undersøkelse kan du kreve at de som utfører den er av samme kjønn som deg selv. Dette gjelder ikke for eventuelt helsepersonell som er til stede.
Politiet kan ransake deg selv om du er under den kriminelle lavalderen (under 15 år). Reglene for dette finnes i Påtaleinstruksen.

Husransakning
Dersom du ikke skriftlig godkjenner en husransakelse, må politiet ha tillatelse fra en dommer. Kravet for at de i det hele tatt kan be om en husransakelse er at den som bor der er mistenkt for å ha gjort noe som kan medføre fengselsstraff, ELLER ha nektet å oppgi navn, fødselsdato, stilling og adresse. De kan gjennomsøke ditt rom, hvis du bor i kollektiv, eller hele leiligheten din hvis du bor alene. Hvis du bor i kollektiv kan de sjekke andre rom hvis du befinner deg der når de kommer, eller du f. eks. løper gjennom det for å stikke av. Politiet kan også ransake hotell rom og lignende. Politiet kan ransake stedet der du bor selv om du er under den kriminelle lavalderen (under 15 år). Reglene for dette finnes i Straffeprosessloven og Politiloven.

Identifikasjon
Det er ikke plikt for nordmenn å ha med seg identifikasjonskort i Norge. Hvis du blir arrestert må du oppgi navn, fødselsdato, stilling og adresse. Hvis politiet anser det som nødvendig for å oppklare en straffesak kan de ta bilde og fingeravtrykk av deg. De har ikke lov til å sette dette inn noe register hvis du ikke er siktet eller dømt for noe som kan medføre fengselsstraff. Du blir også registrert hvis du skal utleveres til en annen stat. Foto og fingeravtrykk kan også tas av folk under kriminell lavalder (under 15 år).
Ved innreise, og frem til antatt korrekt identitet er registrert, har utlendinger plikt til å medvirke til å avklare sin identitet. Reglene for dette finnes i Påtaleinstruksen og Utlendingsloven.

Deportasjon
Utlending kan utvises
1) når han eller hun grovt eller gjentatte ganger har overtrådt en eller flere bestemmelser i loven her eller,
2) når han eller hun for mindre enn fem år siden i utlandet har sonet eller er ilagt straff for et forhold som etter norsk lov kan føre til fengselsstraff i mer enn tre måneder eller,
3) når hensynet til rikets sikkerhet gjør det nødvendig.
Reglene for dette finnes i Utlendingsloven.